Jeg har fått en følelse av at dere hjemme i Lierne har hatt ei knallbra påske, med sol, ski, grilling og fest. Jeg får vel bare unne dere såpass, og fortelle at det var jeg som sendte sola. ;) Selv om snøen mangler, er det fullt mulig å feire påske i Afrika. Jeg har hatt det fantastisk på tur, og får vel bare ta det fra begynnelsen.
Vi ankom flyplassen i Blantyre onsdagsformiddag, uten egentlig å vite i hvilket land vi skulle tilbringe natta. Vi krysset alle fingrene for Sør-Afrika, og det så ut til å hjelpe: Air Malawi ville sponse oss med en natt i Johannesburg, og skulle ordne med bestilling av rom. Vi sa vi ville ha et dobbeltrom til Hanna og Håkon, og et rom for tre til oss andre. Da vi ankommer hotellet i Johannesburg viser det seg at vi slett ikke har fått det vi ba om, men fire rom totalt. Hvert av dem hadde to dobbelsenger, walk in-closet, og et stort bad med badekar. Sanna, Torill og jeg fikk altså hvert vårt rom, i størrelse ”alt for stort for oss”. Men etter å ha delt soverom i nesten to måneder, var denne ene natta rett og slett herlig. Ellers må jeg nevne at påspandert middag og frokost smakte fantastisk, og at vi ble hentet og kjørt til og fra på hotellområdet, i små golfbiler. Luksuslivet gav nok litt medsmak.
Neste dag reiser vi som planlagt til Livingstone, Zambia. Vi treffer tilfeldig på to av Namibia-jentene, Sara og Kristin, da vi tar en runde i byen. De bor på backpacker-hotellet, Jollyboys, hvor vi også skulle ha bodd, hadde vi ikke vært for sent ute med å bestille. Litt synd at vi ikke fikk bodd på samme plass, men uansett gøy å være i samme by. Var veldig kjekt å høre hvordan de hadde hatt det, samt dele og sammenligne erfaringer. Allerede neste morgen dro Torill og jeg sammen med Namibia-jentene til Botswana for en to dager
s safari. Hanna, Håkon og Sanna har vært på safari før, og dro heller til Zimbabwe på hestesafari og ”lionwalk” der de gikk sammen med løver.måltidene var vi ute og kjørte bil, og vi oppsøkte blant annet en død elefant som lå i elvekanten. Den var omgitt av gribber, krokodiller og til og med løver. Løvene lå i skyggen av trærne og ventet på skumringen, når de kunne gi seg løs på elefanten. I mellomtiden prøvde hannen å pare seg med løvinnen, med oss som tilskuere. Vi var også Turledere utrolig heldige, da vi fikk se en leopard påSafarien var topp. Vi begynte i båt opp langs elva, hvor vi så krokodiller, flodhester og mange andre dyr. Etter noen timer ble vi plukket opp av en bil, og ”gameride” sto på programmet. Vi kom utrolig nært innpå mange ville dyr. Natta skulle vi tilbringe i telt inne i nasjonalparken, i en totalt ubeskyttet leir. Hvilke som helst dyr kunne når som helst tråkke inn, og gjøre hva de fant naturlig med de hindringer de møtte. Gjorde ikke spenningen stort mindre det, i hvert fall ikke da mørket begynte å krype innpå. Vi ble også servert fantastisk god mat, snacks, vin og annen drikke. Nede ved elvevannet hadde de tent et leirbål da natta nærmet seg. Mellomn vår sa at de ikke hadde sett det siden oktober, o svært nært hold.g at det var veldig sjeldent å komme så nært innpå. I mange minutter observerte vi den fra 5-10 meters avstand. Utrolig kult.
Da vi ankom leiren for å spise middag og legge oss, passerte vi elefanter bare 50 meter unna leiren. Turlederen hadde mange historier om turer hvor noe hadde gått galt, eller om bøflene han påsto befant seg bare noen meter fra leiren. Han sa at måtte du på do i løpet av natta, var det på egen risiko – det var helt greit, ikke farlig så lenge man holdt seg inntil teltet, men absolutt på egen risiko. Vi viste ikke helt hvor vi hadde ham, når han spøkte, og når han var alvorlig. Ganske frustrerende i grunn. Både Torill og jeg måtte på do i løpet av natta, og i måneskinnet verken så eller hørte vi noe. Men bare minutter etter at vi hadde lagt oss igjen, hørte vi at det definitivt var noen dyr inne i leiren. Neste dag fikk vi vite at vi hadde hatt besøk av både elefanter og bøfler. Bøflene er, som turlederen gjentok x antall ganger, det nest farligste dyret i Afrika, rangert med flodhesten som nummer 1. Overnattingen var definitivt prikken over i-en, og gjorde turen såpass bra som den var. Det var også på ettermiddagen og kvelden at vi så flest dyr, så uten overnatting ville vi kanskje gått glipp av de opplevelsene det gav. Dyrene vi så var: krokodille, flodhest, (1000) elefanter (+ en som var død, og i båt var vi også 5 meter unna elefanter som badet – det var kult!), løve, leopard, bavian, bøffel, sjiraff, jakal, gribb, iguana, apekatt, impala, kudu, vannbukk, øgle, fiskeørn og ganske mange andre fugler. Da vi kom tilbake til Livingstone neste dag var vi alle utmattet og slitne, men fulle av inntrykk og kanskje en anelse tøffere enn da vi dro.
I Livingstone ventet skifting av hotell neste dag, da vi skulle flytte til Zig Zag på den andre kanten av byen. Etter å ha badet, solt oss og spist fantastisk sjokolademousse der vi bodde til da, ventet en nydelig overraskelse på Zig Zag. Vi hadde bestilt tremannsrom til Sanna, Torill og meg, men disse var bortlånt, så vi skulle få et dobbeltrom og et singelrom til samme pris. Den som vant loddtrekningen var meg, så jeg fikk et veldig fint rom helt for meg selv. Stilen i hotellet var utrolig flott, og etter å ha delt rom i to måneder var det deilig å ha et rom helt for seg selv i flere dager. Der likte jeg meg veldig godt altså.
Mandag var det tid for å se Victoria-fallene. Det ble mildt sagt en våt opplevelse. Jeg hadde aldri trodd at man kunne bli så våt av å observere en foss. Jeg burde vel kanskje skjønt det da vi kom dit og noen sprang rundt i bikini og badedrakt, og man kunne leie regnponcho og slipperser. Selv med poncho ble vi alle gjennomvåte. Jeg kunne nesten påstå at like mye vann som falt ned i fossen, sprutet opp igjen. Vi gikk over ei bru – noe som for så vidt var drithøyt over ei kløft, og derfor også dritskummelt – og det var som å gå i en regnstorm, bare at regnet kom fra alle kanter. Men opplevelsen var fantastisk, fossen var svær. Vi var der også i den tiden da vannføringen er størst.
Tirsdag var den dagen da Håkon dro hjem, og den natta da Torill så ei mus inne på hotellrommet. Derfor var jeg ganske glad for at jeg skulle bo sammen med Hanna siste natta. Ut på ettermiddagen besøkte vi Linda West Basic School, hvor Sanna hadde praksis i høst. Vi fikk omvisning på området, og møtte mange av lærerne. Til slutt tilbrakte vi en time sammen med klassen Sanna hadde vært i en måned. Det var veldig kjekt å møte elevene, og se alt de husket fra da Sanna var der. De sang blant annet ”Per Spelmann” for oss, så det runget i veggene. Vi fikk også innsikt i forskjellene fra skolene i Malawi. Blant annet kunne det virke som om elevene har kommet lenger på samme trinn i Malawi, da mange ennå slet med lesingen i en alder av 10-11 år. Sanna mente også at det nok var slik. En av grunnene kan være at Zambia sliter stadig mer økonomisk, og prøver å ordne opp i det ved å kutte fra skolebudsjettene.
Siste kvelden brukte vi på Sunset Cruise. Båten var noe skuffende, da vi trodde den ville hete ”Queen of Africa”, men lignet mer en plankeflåte. Solnedgangen var det likevel klasse over. Neste dag bar det hjem til Zomba og Malawi, etter ei fantastisk uke med litt luksus og ferie.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar