Mandag, 4. februar 2008
Klokken er 21.30 (dvs 20.30 i Norge) og jeg er rett og slett helt utslitt. Skulle gjerne ha sovet, men ting tar tid. Dagbokskrivinga må også komme i gang, hvis ikke skjer det aldri, det vil si: i min verden. Sola gikk ned for 3 og en halv time siden. I områder rundt Ekvator er det lyst fra klokka 6 om morgenen til 6 om kvelden. Afrikanerne selv synes det høres u-trolig ut at dagslyset i Norge varierer mellom årstidene, og det er jo forståelig: døgnrytmer er en vanesak og en viktig del av livet.
I går landet vi i Malawis hovedstad, Lilongwe, etter å ha reist et døgn i fly. Turen startet på en kaotisk flyplass utenfor Oslo (vi var på TV!), hvor det viste seg at billettene vi hadde fått beskjed om at var elektroniske billetter, bare var en utskrift av reiseruta vår… Vi skulle ha hatt papirbilletter! Da flyet skulle gå hvert øyeblikk, var dette et stort problem. Heldigvis fikset en seriøs, men dyktig mann oss billetter til Frankfurt, hvor vi hadde tid til å fikse alle billettene. Brukte bare fire timer på å stå i forskjellige køer – very nice. Gleden over at det til slutt ordnet seg, var likevel verdt strevet. Ferden gikk videre til Johannesburg, hvor vi måtte løpe for å rekke neste fly, vi rakk det, bagasjen ble igjen.
Lilongwe flyplass er den peneste jeg noen gang har sett. Trær, blomster og gress overalt – et godt første inntrykk. Utenfor møtte vi Goodson, Samson, Nisbeth og Drenney. De to første koordinatorer i Lilongwe og Zomba, altså våre kontaktpersoner i Malawi. Nisbeth og Drenney studerer ved Lilongwe University College – som oss skal de bli lærere. I mars reiser de til Norge, hvor de skal tilbringe tre måneder, som oss her i Malawi. To veldig hyggelige jenter. Turen fra flyplassen og inn til Lilongwe by, gav meg utrolig mange inntrykk. Jeg kan forsøke å beskrive det med ett enkelt ord: folkeliv! Men, jeg tror det må oppleves for å forstås. Langs veiene var det folk over alt, på tur fra en destinasjon til en annen. Malawi er dessuten grønt, vakkert og lukter tropisk.
I dag har vi besøkt den norske ambasaden og Kirkens Nødhjelp, samt at vi har hilst på de fire andre studentene som skal til Norge i mars. Disse studerer ved Chancellor College i Zomba, hvor vårt hjem vil være fra og med om to uker.
Kvelden er ikke ung, da jeg hvert øyeblikk sovner over PC’en. God natt.
Klokken er 21.30 (dvs 20.30 i Norge) og jeg er rett og slett helt utslitt. Skulle gjerne ha sovet, men ting tar tid. Dagbokskrivinga må også komme i gang, hvis ikke skjer det aldri, det vil si: i min verden. Sola gikk ned for 3 og en halv time siden. I områder rundt Ekvator er det lyst fra klokka 6 om morgenen til 6 om kvelden. Afrikanerne selv synes det høres u-trolig ut at dagslyset i Norge varierer mellom årstidene, og det er jo forståelig: døgnrytmer er en vanesak og en viktig del av livet.
I går landet vi i Malawis hovedstad, Lilongwe, etter å ha reist et døgn i fly. Turen startet på en kaotisk flyplass utenfor Oslo (vi var på TV!), hvor det viste seg at billettene vi hadde fått beskjed om at var elektroniske billetter, bare var en utskrift av reiseruta vår… Vi skulle ha hatt papirbilletter! Da flyet skulle gå hvert øyeblikk, var dette et stort problem. Heldigvis fikset en seriøs, men dyktig mann oss billetter til Frankfurt, hvor vi hadde tid til å fikse alle billettene. Brukte bare fire timer på å stå i forskjellige køer – very nice. Gleden over at det til slutt ordnet seg, var likevel verdt strevet. Ferden gikk videre til Johannesburg, hvor vi måtte løpe for å rekke neste fly, vi rakk det, bagasjen ble igjen.
Lilongwe flyplass er den peneste jeg noen gang har sett. Trær, blomster og gress overalt – et godt første inntrykk. Utenfor møtte vi Goodson, Samson, Nisbeth og Drenney. De to første koordinatorer i Lilongwe og Zomba, altså våre kontaktpersoner i Malawi. Nisbeth og Drenney studerer ved Lilongwe University College – som oss skal de bli lærere. I mars reiser de til Norge, hvor de skal tilbringe tre måneder, som oss her i Malawi. To veldig hyggelige jenter. Turen fra flyplassen og inn til Lilongwe by, gav meg utrolig mange inntrykk. Jeg kan forsøke å beskrive det med ett enkelt ord: folkeliv! Men, jeg tror det må oppleves for å forstås. Langs veiene var det folk over alt, på tur fra en destinasjon til en annen. Malawi er dessuten grønt, vakkert og lukter tropisk.
I dag har vi besøkt den norske ambasaden og Kirkens Nødhjelp, samt at vi har hilst på de fire andre studentene som skal til Norge i mars. Disse studerer ved Chancellor College i Zomba, hvor vårt hjem vil være fra og med om to uker.
Kvelden er ikke ung, da jeg hvert øyeblikk sovner over PC’en. God natt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar