Studenter i utlandet?

Onsdag, 12. mars 2008
Om noen dager er vi halvveis i oppholdet i Malawi, men ennå har jeg ikke fått følelsen av at jeg er her for å studere ved et college i utlandet. Chancellor College (Chanco) er rammet av streik. Professorene krever lønnsøkning, og nekter å forelese så lenge streiken pågår. Studentene venter på eksamenskarakterene fra før jul, som professorene nekter å gi fra seg så lenge forhandlingene står stille. Studentene lever altså i et uvisse om de har stått på eksamen og nådd kravet for å kunne fortsette, eller om de står uten studieplass når forelesningene en dag starter igjen.

Chancellor College (Chanco)

Da vi kom til Lilongwe i februar fikk vi vite at Chanco ville åpne 1. mars, og at vi da ville bli en del av studentlivet og hva det hadde å by på. Etter at vi ankom Zomba, begynte antydingene om at streiken og forhandlingene sto i lås, og at skolestarten nok ville bli utsatt. Først nå har vi begynt å forstå det store omfanget av streiken, hva den handler om, og de store frustrasjonene for de som er rammet.

Chanco har de siste årene opplevd å miste store deler av et godt utdannet personale. I de andre landene i det sørlige Afrika, mottar de universitetsansatte professorene hele 500 prosent mer i lønn enn de med lik utdannelse ved Chancellor College. Malawi rammes derfor av en ”brain drain”, der de godt utdannede flytter til andre land på grunn av bedre økonomiske forutsetninger. Samson fortalte at ved et college i Botswana jobbet godt over tjue malawiere som tidligere hadde vært ansatt ved Chanco. Samson og hans kolleger har lagt inn krav om en lønnsforhøyelse på 200 prosent. Et slikt krav høres utrolig ut for oss som kommer fra Norge, hvor en ukeslang streik er lenge nok, og lønnskravene ligger på noen få kroner i timen. Allikevel er det kanskje et fair krav når man sammenligner med nabolandene, og det faktum at Malawi tappes for de kloke hoder som skal utdanne den nye generasjonen av intellekt. For å kunne møte alle utfordringer med befolkningsvekst, mat- og vannmangel, trenger Malawi sårt folk med utdanning. Professorene ved Chanco spiller derfor med store kort i ermet. Men så lenge administrasjon og rektor ikke lar seg påvirke, og regjeringen ikke ønsker å involveres, står forhandlingene på stedet hvil.

Studentene er den uskyldige parten, som står uten store rettigheter eller muligheter for å påvirke sin egen tilværelse. Akkurat nå lever de i et uvisse om når skolen vil starte, om de har stått på eksamen, og om hva de kan gjøre i mellomtiden. Kun førsteårsstudenter har startet opp til normal tid, da de er tatt opp på annet grunnlag. Men selvstudium er det eneste de har å ta seg til. Som norske studenter er vi heldige. Vi vet hva vi har i pensum, professorene stiller villig opp når vi ønsker å intervjue dem i forbindelse med prosjektene våre, og vi kan reise hjem og ta eksamen når sommeren kommer. Allikevel er det ganske surt, at vi er her i Malawi som studenter, men ikke får gå på forelesninger, kjenne på studentlivet ved Chanco, og ikke minst at vi går glipp av muligheten for å bli kjent med studentene. Vi hadde store planer om å delta på studentaktiviteter, og utnytte de mulighetene som området rundt Chanco har å by på. I går fikk vi melding fra Sigrid, Kristin og Sara, som deltar i samme studie som oss i Namibia. De spurte om vi hadde fått mange nye venner. Selv hadde de kommet godt i gang, og var med på både volleyball- og fotballag. Vi kunne svare at våre nærmeste venner her i Malawi, foreløpig er teologistudentene som studerer på området der vi bor, og datteren til presten som bor over gårdsplassen. De er alle veldig trivelige, men jeg tror vi alle hadde satt pris på snart å bli kjent med studenter med samme studieinteresser som oss selv, samt bli en del av et studentmiljø.

Professorene ved Chanco har mange gode poeng i sine krav om lønnsforhøyelse. Samtidig er de blant de rikeste menneskene i Malawi. Sammenlignet med den normale lønningen i landet samt prisene på varer og tjenester, tjener de godt. Nybegynnerlønnen til en professor er over ti ganger så høy som lønningen til en barneskolelærer (ifølge Samson). Hva vil skje dersom de får gjennom kravet sitt, og får 200 prosent mer i lønn? Vil da ulikhetene mellom fattige og rike bli større? Eller vil det kanskje være en fordel, ved at utdannet arbeidskraft får bedre vilkår, og dermed er med på å bygge opp en bedre økonomi innad i landet? Tiden får vel vise, både hva utfallet av forhandlingene blir, konsekvensene av disse, og om vi fire norske kan komme hjem til Norge og virkelig påstå at vi har vært studenter ved Chancellor College i Malawi.